I mellom andre gjøremål idag, tok jeg en liten tur til skogen for å ta bilder av kvitveis. Det skulle være en kort tur, så jeg tok bare med makro objektivet. Mens jeg krøp rundt på skogbunnen hørte jeg plutselig mye fuglekvitter. Og jeg ikke kunne huske å ha hørt før, det var flere og intenst. Måtte sjekke dette ut. Så ser jeg bokfinker som kvitrer voldsomt i vei, og flyr urolig rundt. Og der... et stykke opp i et tre sitter den: spurveugla! Det er første gang jeg ser den, og jeg må si; den er utrolig liten!
Det ble noen bilder, 105mm makroen funke den, men jeg irriterte meg grønn over at jeg ikke hadde teleobjektivet med meg... Faktisk så syklet jeg tilbake til huset, byttet til tele og syklet tilbake... men, da såg jeg den ikke lenger... Får håpe jeg treffer den igjen, for det er absolutt en av mine favoritt fugler! At en så liten fugl kan ha et så intenst blikk er fasinerende, og samtidig være så søt, men alikevel være en rovfugl!
Noen av kvitveisbildene:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar